Dette skjedde i hine dager, da man ennå kunne spasere inn på det lokale politihuset i hjembyen og be om våpentillatelse – med begrunnelse i at man hadde lyst på en liten ferie på Svalbard. Med papiret i hånden kunne man så gå til nærmeste våpensjappe og erverve en Winchester-rifle, kamret i .30-06.
Så dro vi – min første kone Ann Bjørke og jeg – på eventyr.
Kulde, piskende regn, fosser fra breene, tåke … og telt.
Ryggsekken rommet alt man trengte for å klare seg i to uker. I tillegg kom den tunge rifla, patronene – og selvfølgelig et deilig Hasselblad-kamera.
Det er en prøvelse å ta seg frem til fots i denne barske skjønnheten. Likevel: idet flyet letter fra Longyearbyen for å føre en hjem til fastlandet igjen, blir man overveldet av en rivende «hjemlengsel» – tilbake til Svalbard.
Og slik ble det: en senere tur nordover – med vennene Michael Lindhorst fra Hamburg og naboen Jon S. Andersen fra Larkollen. Denne gangen i leid sjark.
Bildene er en blanding fra begge reisene. De er skannet inn etter å ha støvet ned, falmet, krakellert – og blitt flyttet rundt på i førti år.
Her har det altså vært en frodig skog en gang for rundt 50 millioner år i tidlig tertiær. Forstenet liv dukker opp overalt på Svalbard, blant annet i form av avtrykk fra blader som ligner på eik.
Den lille, mørke skikkelsen i midten av bildet, i sentrum av dette veldige og buldrende urtids-landskap, er altså min tapre og tålmodige ledsager på denne turen.
Den første turen gikk til fots fra Longyearbyen (øverst på kartet) sørover til Rendalen, og tilbake til Longyearbyen over Nordenskiöld Land (midt på kartet). Sjekk det interaktive kartet.
Den andre turen var en båtreise i leid sjark fra Longyearbyen (nederst på kartet) nordover gjennomn Forlandssundet til Ny Ålesund øverst på kartet, og tilbake til Longyearbyen. Sjekk det interaktive kartet.
Også krakellerte filmstriper kan formidle inntrykk av polarområdenes mektige natur – her noen abstraherte litografi-aktige bearbeidelser fra ødelagt filmmateriale.