A day with a Nikon D810

Første inntrykk av Nikon D810 sammen med  AF-S NIKKOR 14-24 MM F/2.8 G ED. Ikke en systematisk test –  men en brukeropplevelse.

Undertegnede er narkoman på teknisk kvalitet, og uten tilgang til det råeste innen hightech mister han lett livsgnisten. Så: etter at Canon ikke hadde kommet opp med noe mer enn 18 megapiksler de siste årene, falt jeg for fristelsen til å skifte system og var snar til å sette meg på ventelista hos vennene i Stavangerfoto.

Kan et nytt kamera overraske? Og kan det være verdt å skifte ut hele det gamle systemet med fem linser, en mengde blitser og en masse tilbehør?

“Alltid e der någe!” Selvfølgelig finner man alltid noe man ønsker seg annerledes. Men etter denne testen mener jeg at kombinasjonen av D810 og Nikkor 14-24 mm er kul! Kanskje så bra at vi kan konstatere Nikons forsprang på kamerafronten for øyeblikket.

Jeg tok kameraet med på stranden i to dager, og her er resultatet!

NB: Alle bildene er fullstendig ubearbeidede, originale JPG-filer slik vår D810 har prosessert dem og lagret dem på minnebrikken. Ingen PhotoShop, ingen triksing med råfiler. Derfor er bildene også på hele 20 MB hver: det kan ta tid å laste dem ned hvis du sliter med tregt internet, men leseren har på denne måten muligheten til å ta en titt på originalene.

Når du kan telle de enkelte hårene på personer i bevegelse og dråpene i spruten rundt badende barneføtter, når du kan se ditt eget speilbilde i øynene på de portretterte, da er det stort sett ikke noe mer du kan ønske deg av skarphet og presisjon. Når de blinkende refleksene i sjøen gjengis slik som man opplever dem med det blotte øye, så blir man jo bare lykkelig! Og at fargene selv i skygger og i motlys er like spreke og nyanserte som du opplevde dem i virkeligheten, da blir du bare fornøyd!

Selvfølgelig kan det trekkes frem merkelige saker. Det oppleves for eksempel nokså tullete med to valg for stille fotografering, såkalt quiet mode: forskjellene mellom normal- og stillemodus er så minimale, at dette er en vits. Også at det fulgte med en blits to toppen av kamerahuset slik som de finnes på ethvert lommekamera, opplevdes som noe underlig siden kameraet sannsynligvis er mest interessant for dem som ønsker å ha kontroll med eksterne og gjerne flere blitser. At linsa i tillegg skygger for blitsen, gjør det jo enda mer tullete for oss som ønsker rendyrket teknologi for fagfolk og som ikke liker denne typen “eggleggende-ull-melk-griser” som kan absolutt alt, men ofte med kompromisser for å please alle.

Hvorfor sitter knappen AE-L/AF-L-knappen slik til at man skitner til brillene sine hver gang? Og hvorfor blir kameraet levert med et latterlig lite batteri som varer en halv dag?

Og så NIKON: gullskrift på linsene? Og røde fartsstriper på kamerahuset? Hva skal dette være godt for, det ser jo ut som om kameraet var kjøpt på NILLE…

Jeg simpelthen elsket min Canon 5D Mark III og føler meg som en utro sviker etter å ha skiftet system. 5D er et suverent mesterverk av et kamera. At Nikon kan gi en gammel fotograf et nytt kikk og nye gleder, det mener jeg nå å kunne si etter to dager på Orrestranden med noen døtre, koner, full sol og en rivende ny Nikon D810.